Sunday, August 20, 2017

Langhelg på Oksbakken

Herlig å komme tilbake til Oksbakken og hva som er igjen etter Oksbakksvollene.

Slik ser det ut på østsida av bekken etter den sinnsvake opppløyingen og tilplantingen av Oksbakksvollene tidlig på 1990-tallet, hva som var Totenåsens prærie. Gras erstattes av sur mosebunn.

Bekken mellom Oksbakksvollene.

Til venstre skimter vi grunnmuren etter låven på Oksbakken, til høyre var våningshuset. De hadde ca. ti barn som sleit seg gjennom meterdyp snø til Stange skole nede i bygda, en tur på nærmere ti km. Min far husker han var på husmøter her, hvor de måtte sitte på gulvet fordi det var så få stoler.

Grana på vollen må hogges og vollen sladdes med kraftig redskap. Vis litt respekt for disse slitets folk som holdt til her midt ute på Totenåsen. Vi kan ikke leve med gamle tiders synder!

Ei steinrøys minner om forne tiders slit.

De hadde godt vann på Oksbakken, noe hyttefolket fremdeles nyter godt av. Vannet kommer fra ei ile djupt inne i Tjuvåsfjellet, og smaker friskere enn noe flaskevann.

Godt oppvaskvann er her også :-)

Det var fredfullt ved Huetjernet denne helga, da aggregatfolket holdt seg nede i bygda. Når de fyrer opp dieselaggregatet sitt kan man like gjerne legge fisketuren til Sinsenkrysset. For som Nils Faarlund uttrykker det: "Stillhet er fravær av mekanisk lyd".

Litt trist er det med nye Rausteinshytta, et modernistisk ikon for kultureliten, som ikke kun har infiltrert Turistforeningen, men også Totentroll. Østhøgda er tapt til moderniteten, men vi har fremdeles Tjuvåskampen!

Vidunderlig stille vann uten dieselklang!

En liten ørretpinne ble det også, den første! Den ble fortært med stor iver seinere på kvelden.

Takk ranglehytte for ei flott langhelg!

Thursday, August 17, 2017

Norsk skole på Bohol, Filippinene

Traff på ei venninne av kona på CC Gjøvik i dag, og luftet tankene om at vi kunne tenke oss å bo noen år på Bohol. Det viste seg at hun kunne tenke seg det samme, så vi begynte å diskutere skolegang. Hun kjente flere nordmenn på Bohol, og vi kom til at det burde la seg gjøre å etablere en norsk skole på øya.

Skolene på Bohol er meget velholdte med blomster og trær. Slitasjen er ikke framtredende, slik som i Cebu. De virket rett og slett hyggelige. I tillegg er nivået på undervisningen langt høyere enn i Norge, fireåringer må kunne regne med brøk, subtrahere og addere tall opp til 1000, samt løse kompliserte økonomioppgaver. Engelskkunnskapene ligger skyhøyt over norsk skole, og en fireåring er forventet å beherske skriftlig og muntlig engelsk på et høyt nivå. De beste elevene overdrysses med medaljer, slik at skoleuniformene deres ikke ligger noe tilbake for Bresjnevs paradeuniform.

Å komme inn i et filippinsk skolesystem fra en slapp norsk skole, vil utvilsomt kunne oppleves som et sjokk for en norsk skoleelev, man kan derfor fort bli klassens taper. Går vi sammen og starter vår egen skole, eller i alle fall har et felles støttesystem for barna våre, vil vi kunne gjøre overgangen mye lettere for dem.

En mulighet kan være et samarbeid med Globalskolen, kanskje i kombinasjon med lokalskolen.

Les mer om Globalskolen her.

Hvem kan bli elev i Globalskolen?
  • Eleven må ha norsk personnummer
  • Oppholdet i utlandet må vare i minst ett semester
  • Eleven må delta på en lokal eller internasjonal skole i oppholdslandet
  • Eleven må være i grunnskolealder (mellom 6 og 16 år)
  • Eleven må levere svar på 15 leksjoner i hvert semester
  • Foresatte må betale skolepenger
Har du norsk-filippinske barn og ønsker å la dem bli en del av sitt filippinske opphav i språk og kultur, eller rett og slett ønsker å ta ei pause fra kaldt klima og kalde mennesker, ta kontakt!

Min epost: permaliv@yahoo.com

Min kones (Vanessa) telefon: 48023242

La oss gå sammen og skape et paradis for våre barn på paradisøya Bohol, i hjertet av de tusen øyers og smilets land!

Er takknemlig hvis dere kan spre dette blogginnlegget i deres filippinske nettverk :-)

Barneskolen til min kone i Talisay City.

Åpent brev til planutvalget i Østre Toten kommune

Til Planutvalget i Østre Toten kommune
“In the present Western view of space…we tend to see buildings floating in empty space, as if the space between them were an empty sea.” - Christopher Alexander, p. 174, Book One, The Nature of Order
"Positive space refers to Gestalt psychology, and links geometry with the basis of human perception. Convexity plays a major role in defining an object or a space, whether this is an area or a volume. We feel comfortable or uncomfortable in the spaces we inhabit for a combination of mathematical and psychological reasons. We strongly feel a threat from objects sticking out. We need to apply the positive space concept to both figure and background. Not only the building’s interior space but also urban space must be positive: see “Urban space and its information field” (Salingaros, 1999)." - Nikos A. Salingaros
Det nye pumpehuset både stikker ut og stikker opp, istedenfor å underordne seg det historiske miljøet på gårdstunet.

Objekter som stikker ut oppleves som truende.

Pumpehuset bryter ned opplevelsen av konveksitet oppe på tunet.

Foto: Arkitekturupproret

Først vil jeg si at det var svært bra at Teknisk Etat hjalp meg med å få på plass en skjermingshaug i overkant av skogen min, mot annen bebyggelse under høgspentgata. Denne haugen ble helt klart strukturoppbyggende, den ble et godt senter, den styrker karakteren i landskapet og gir en sterkere opplevelse av positivt rom i skogen nedenfor.

Det var også bra at de fikk lagt rørgata opp til Sundby øst for Grythengen.

Pumpehuset ble derimot mislykket ved at det ikke underordner seg tunet på Grythengen, og slik svekker opplevelsen av positivt rom oppe på tunet, og dermed gir rommet mellom bygningene mindre styrke som et senter. For meg var det opplagt at når det ble bestemt at pumpehuset skulle ligge langsmed vegen, var dette for å styrke tunet. Om jeg ikke har understreket dette skriftlig har jeg i alle fall gjort det muntlig.

Pumpehuset, som står ca 15 grader på skrå ifht. tunet, framstår nå som å flyte i åpent rom, uten respekt til sine omgivelser. Det har derfor karakter av det motsatte av hensikten med god arkitektur. Som Tom Kabula formulerer det: "Architecture, in this world, is a set of attributes, unfolded from everything around it."

Ekte arkitektur er en serie av attributter til sine omgivelser, foldet ut fra disse. Pumpehuset er med sin skråstilling ifht. tunet ikke attributterende på noe vis, men svekker tvert imot tunet som positivt rom. Dette gir en følelse av vertigo og stresser de nedarvede biologiske instinkter. Slik skal ikke et gårdstun være, dette skal gi en følelse av ro og lukkethet, og ikke minst balanse.

Den som har plottet dette pumpehuset er preget av et vestlig tankesett, hvor man ser bygninger som løsrevet fra sine omgivelser, flytende i et tomrom. Men dette er en respektløs tankegang. Man har her å gjøre med et historisk tun!

Blar man i bokverket Norske gardsbruk vil man finne at i de norske gårdstun har man vært opptatt av å skape gode rom. Ikke bare ved at bygninger er plassert vinkelrett ifht. hverandre, men også ved at man nærmest utelukkende har benyttet en rektangulær form, i alt fra bryggerhus til våningshus, hvilket er avgjørende for å bygge positivt rom.

I bokverket Norske gardsbruk finner man neppe et eneste tun hvor noe hus stikker ut fra sine omgivelser, slik dette pumpehuset gjør det.

Forestill deg at våningshuset i det nederste gårdstunet ovenfor skulle stått 15 grader på skrå ifht. de andre bygningene i tunet. Alle vil intuitivt forstå at dette ville vært en strukturødeleggelse, dette skyldes at "Positive Space" og de 15 transformasjonene er en del av den menneskelige biologi, vårt biofile instinkt.

Christopher Alexander understreker hvorfor dette er avgjørende:
"Third, it comes about because people do not understand the nature of the positive space next to the building. A rounded building or an angular building can only very rarely form positive space next to it."
Videre var jeg klar på at pumpehuset skulle bygges inn i terrenget, mens det nå er plassert på en haug over terrenget. Slik hoverer det istedenfor å underordne seg de historiske bygningene oppe på tunet, samt at det framstår som truende.

Jeg må derfor be om at pumpehuset rettes opp ca 15 grader slik at det blir liggende parallelt med stabburet. Det ligger forresten heller ikke parallelt med vegen. Man må her ta med landmålerutstyr, slik at man er sikker på at det blir liggende korrekt ifht. stabburet og de andre bygningene oppe på gårdstunet.

Videre må man løfte opp pumpehuset og fjerne den øverste ringen på pumpebrønnen, slik at det ikke blir liggende å hovere, lik et seiers-monument på en pidestall.

Til slutt bør man gi pumpehuset et lag rødmaling, slik at man blir kvitt den dystre svartmalinga. På gårder er det tradisjon for at nyttehus er rødmalte.

De gamle gårdstunene skal man være ydmyke for og respektere. Det har ikke Teknisk Etat for Østre Toten kommune gjort. Tunet er gårdens hjerte og gårdstunet er Norges sjel!

Derfor må de nevnte forhold rettes opp i.
"The POSITIVE-SPACE transformation. This transformation is one of the most important and profound, but it is one of the hardest to define. It may be applied to any center, and helps to shape some of the so called “empty” spaces which fill out the interstices within the original center. The “positiveness” of space comes from a combination of good shape, local symmetries, boundedness and above all from the appropriateness of the space for purposes. This transformation is applied most typically to the latent centers formed in the space between other centers, thus giving these otherwise leftover spaces definite and recognizable form." - Christopher Alexander
Å skape vakre omgivelser og behagelige gårdstun er umulig uten å forholde seg til de 15 transformasjonene for utfoldelse av helhet. Teknisk etat og Østre Toten kommune må forholde seg til disse i sitt arbeid, hvorav positivt rom - transformasjonen er av de mest sentrale.
"I believe the fifteen transformations I have discovered will turn out to be naturally occurring, and necessarily occurring in all complex systems. The laws leading to their existence, will turn out, I think, to be inevitable or necessary results of the unfolding of wholeness, under the right conditions. And I believe, too, that our 20th-century notion that mechanical effects without the guiding influence of these fifteen transformations, can create the beautiful structures we encounter in the universe, is simply wrong. In other words, it is the action of wave motion, mitigated by the fifteen transformations, that creates the beauty of the breaking wave; it is the operation of natural selection, mitigated by the action of these fifteen transformations, which generates discernible and coherent forms in the play of genetics and evolution; I believe it is the operation and unfolding of the most ordinary flower or stem of grass, mitigated by the operation of the same fifteen transformations, which generates the beauty of the flower. I believe that it is the same fifteen transformations which mitigate and channel the crumbling and heaving and bending of the geologic strata which generated the beauty of the Himalaya; and these fifteen transformations, too, which mitigate the action and swirling of the vortices on Jupiter, or the rippled piebald configurations we call a mackerel sky." – Christopher Alexander, New Concepts in Complexity Theory, side 21
Christopher Alexanders funn vedrørende de 15 helhetsutvidende transformasjonene i "The Nature of Order", viser at mine observasjoner vedrørende pumpehusets plassering og framtoning er basert på solide empiriske observasjoner og eksperimenter.
"In the fourth chain of my argument, I come back to the process of doing any work of unfolding and the core activity that needs to be followed for the unfolding to arise successfully. This depends on a cognitive state that will allow a human being—any artist, maker, architect or planner—indeed, anyone—to perform an unfolding successfully. This requires that he or she pay attention to the whole (not always easy)—a skill that must be learned, since it requires that the person forget himself or herself sufficiently to be able to act as nature does."
Teknisk etat og Østre Toten kommune har mislyktes ved plasseringen av pumpehuset. Dette skyldes at man ikke har fulgt Alexanders retninsgslinjer. Resultatet er svært strukturødeleggende!
"A generative code is a system of unfolding steps that enable people in a community to create a wholesome and healthy neighborhood. The steps are governed by rules of unfolding that are not rigid, but depend on context, and on what came before. The rules work in a way that is similar to the rules that nature follows to unfold an organism or a natural landscape, much as genetic codes unfold embryos. But these rules unfold a neighborhood and its buildings from the whole, and lead to a unique result for each particular place.The rules tell you how to take specific steps, in a certain way that allows unfolding to proceed." - Christopher Alexander
Mvh,
Øyvind Holmstad

Pumpehuset ligger tydelig skråstilt ifht. gårdstunet, og bryter med dette ned tunet som et sterkt senter og opplevelsen av positivt rom, to sentrale transformasjoner for utfoldelsen av helhet i materien.

Det ligger heller ikke parallelt med vegen, men det er opplagt at det er opplevelsen av positivt rom på tunet som skulle vært hovedhensikten med å plassere pumpehuset på langs.

Nå framstår pumpehuset som et uromoment hver gang man kommer ut av våningshuset til tunet.

De norske gårdstunene burde vært hellige i folks bevisthet, da de er nasjonens sjel.

-Wikimedia.

Istedenfor å legge pumpehuset inn i terrenget, slik jeg oppfordret til, har man her lagt det oppe på en haug. Slik framstår det som et seiersmonument på en pidestall, men det gir også et truende inntrykk. Derfor bør den øverste ringen på pumpebrønnen fjernes.

Den svarte fargen gir pumpehuset et svært dystert uttrykk.

Her var meget harmonisk før pumpehusets ankomst.

Kort svar til planutvalget

Jeg fikk et kort og intetsigende svar fra planutvalget. Valgte å sende et kort tilsvar, med min konklusjon.
Hei!

Hva dere ikke forstår er at vi som regner oss som kulturbærere har en forpliktelse til å leve slik våre forfedre gjorde, og at moderne komfort går på tvers av dette. Man kan leve retrovativt, men kun når dette ikke går på bekostning av det lokale og stedegne. Urban og rural kultur skal ikke blandes, slik man gjør det innen den rådende suburbane kulturen. Dette har jeg beskrevet her:
- Harvest: Forfallet i bygde-Noreg
Forresten kommer en slektning av Magnus Johansen Dahl over fra USA for å gå kulturvandringen etter grenda mi nå i august, da han har fulg meg en tid. Han blir nok dypt skuffet over tilstanden i Holmstadengen: 
- Fellesvandring etter Kronborgsætergrenda

Selv ble jeg svært forundret over at pumpeutstyret ble plassert i selve pumpehuset. Jeg mener det er god plass til dette nede i pumpebrønnen, og anbefaler at man gjør dette og fjerner hele pumpehuset.

Mvh,
Øyvind Holmstad
Min konklusjon er derfor at man flytter pumpeutstyret ned i pumpebrønnen, og fjerner pumpehuset. Når man ser hvor mye teknologi man får plass til under panseret på en bil, eller i et moderne kamera, bør ikke dette være noe problem for dagens ingeniører.

Relatert


Fellesvandring etter Kronborgsætergrenda

Pumpehusfadesen i Øverskreien

Teknisk etat i Østre Toten sviktet som gartnere av vår hage

ALLT SOM FÖRSTÖRTS GÅR ATT ÅTERSTÄLLA

Slik kan gamle bygninger hindre fraflytting

Wholeness as a Hierarchical Graph to Capture the Nature of Space

A Complex-Network Perspective on Alexander's Wholeness

Empirical Findings from “The Nature of Order”

När traditionen ratas

Forskning: God estetik gör oss lyckligare och mer sociala

To dører - to tidsaldre


Gravmonument over en grendekultur

Tanker foran en grendevandring

Bjørvika og Oslo havnelager

Tenk om utbyggingen i Bjørvika på tilsvarende vis hadde latt seg inspirere av Oslo havnelager, et nabobygg til Operaen. Bjørvika har jo alltid vært et havneområde, helt tilbake til middelalderen. Hvorfor tok de ikke utgangspunkt i denne flotte havnearkitekturen? Slik at man kunne bevare byens og stedets historiske kontinuitet. Istedenfor fikk man finansveggen Barcode, finansarkitekturens tannglis mot fjorden.
- Nybyggt i Aabenraa, Danmark

Oslo havnelager er alt hva Barcode ikke er.

-Wikimedia.

Sirkus for eliten

Eg har lita oversikt over alle planane for fjordbyen Oslo og er heller ingen ekspert på Christopher Alexander. Men eg er likevel skuffa over at byplansjefen for Oslo, Ellen de Vibe, i sitt tilsvar til artikkelen ”Stakkars vesle Oslo”, vel å oversjå kritikken til Nikos A. Salingaros, eit av Alexanders ”born”.

-Wikimedia.

De Vibe peikar på at Grünerløkka òg vart skapt på eit kommersielt grunnlag. Men fyrst og fremst vart Grünerløkka skapt ut av eit tradisjonelt grunnlag, tradisjonalistane elska å boltra seg i historia. Jugendstilen er kanskje den fremste bragda deira, prega av eit utruleg variert formspråk, som henta inspirasjon frå heile verda. Art deco etterlét seg mange rikt utforma skyskraparar, i samsvar med den universelle skaleringslova, definert av Salingaros, som går att i all tradisjonell arkitektur.


Modernistane ynskte å restarta verda frå null og såg alle verdas evolverte formspråk som irrelevante for deira prosjekt. Alexander har dokumentert at tradisjonell arkitektur er prega og halden saman av det han har definert som dei femten eigenskapane for liv, i boka The Phenomenon of Life. Modernistane, i alle utgåver, har derimot eit lutfattig formspråk samansett av kubar, flater og sylindrar, som dei vrid og vender på for gjera dei spanande. Dei vert òg stadig meir skinande. Dei gjer alt i deira makt for å kalla på merksemd.

Dei femten livsverdiane derimot skrik ikkje etter merksemd, tvert imot, di meir framtredande dei er, di meir glid dei inn i ein heilskap vi knapt kan merka. Dette fordi dei er sprungne ut or naturen. Saman held dei heilskapen i hop, lik ligninen som held vedcellene saman i treet, og formar det Alexander kallar sentra. I lag skaper sentra sterke sentra, som i eit mektig eiketre. Likevel, ein by er ikkje eit tre, noko Alexander har grunngjeve i det vidgjetne essayet frå 1965, ”A City is Not a Tree”.

De Vibe oppfordrar til å venta og sjå kva som skjer. Ironisk nok er dette vist i illustrasjonen som følgde innlegget, med folketomme gater utanom rushtidene. Dette fordi bygningane som omkransar gata, same kor skinande og spektakulære dei er, skyv folk frå seg. Dei manglar den strukturen som bind menneskesjela til seg, vi kan spegla oss i dei, men det er ikkje vårt sanne eg vi ser. Dei er abstrakte og reduserer oss såleis til abstrakte menneskje. Lågare går det ikkje å falla. Og slik er vi i ferd med å missa hovudstaden, kulturen vår og til sist oss sjølve.

Denne nedgåande spiralen er drøfta i Salingaros' essay ”Neuroscience, the Natural Environment, and Building Design”.

Eg er redd den varme leppa rundt vasspila, slik de Vibe skriv, vert meir som eit iskaldt dødsskyss. La oss få ein slutt på dette sirkuset for eliten. Dei held folket for narr!

Øyvind Holmstad

Innlegget er publisert i Dag og Tid nr. 17, 27. april - 3. mai 2012, side 32.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...