Friday, December 29, 2017

De nye allmenninger

Det er verken statssosialisme eller kapitalisme, eller en blanding av disse, som kan gi oss stabile, bærekraftige samfunn. Svaret ligger i allmenningene, med RID-modellen som det nye universalverktøyet for å ta kontroll på oss selv.


Fra artikkelen "2017: Året da Civita skulle kuppe revolusjonshistorien" av Pål Steigan:
“Byvsjije ljudi er et gammelt russisk uttrykk som betegner personer som har falt fra en (relativt) privilegert posisjon.”
Ja, men da vet jeg hva jeg er, en “byvsjije ljudi”, etter det store bedriftskuppet på Toten 2017, hundre år etter bolsjevikenes “kupp”.

Heldigvis er det slik at individet blomstrer best i inngruppa, eller for å si det slik, uten kollektivisme, ingen individualisme!
“Jeg bruker metaforer fra biologiske systemer når jeg prøver å beskrive den modellen Bongard og jeg snakker om, slik nodene i hjernen er knyttet sammen av synapser kan kollektivene, inngruppene stå i forhold til hverandre og bygge relasjoner som styrker dem gjensidig og som går på kryss og tvers. Fordelene ved dette er mange, blant annet at folk kan få utløp for egne ambisjoner nettopp gjennom å styrke utvekslinga i nettverket.” - Ukjent opphav fra person i nettverket til Terje Bongard
Videre fra artikkelen:
«Det fortelles at den berømte vitenskapsmannen Pavlov skal ha blitt forskrekket over at Lenin betraktet de behavioristiske hundeeksperimentene hans som manual for sosial ingeniørkunst. «Mennesket kan korrigeres», skal Lenin ha svart: «Mennesket kan bli til det vi ønsker at det skal være».»
Ja, er det noe vi nå vet er det at mennesket IKKE kan korrigeres. Litt kanskje med transhumanisme, men da all interaksjon mellom dyr og hos mennesker har sitt utgangspunkt i handikapprinsippet og vinner- og taperstrategier, er det ikke mye man kan gjøre. Den universelle gyldigheten til handikapprinsippet er mest sannsynlig årsaken til at vi ikke har funnet intelligent liv i universet, da sivilisasjoner blomstrer opp en kort stund og forsvinner, fordi de blir ofre for egen natur. Vi er i ferd med å lide samme skjebne.

Imidlertid har vi nå oppdaget handikapprinsippet, muligens som den første sivilisasjon i universets historie, og har slik mulighet til å designe samfunn hvor vi kan ta kontroll på oss selv. Terje Bongard på NINA er sannsynligvis den første intelligente skapning siden Big Bang som har tenkt ut hvordan dette kan gjøres. Det handler da ikke om å endre på oss selv, men om å samarbeide med gode, gamle Homo Sapiens som best vi kan, med alle sine evolusjonære svakheter og feil.
Pål Steigan: “Ja, vi tror ikke lenger på “det nye mennesket”, gjør vi vel? Det er gode gamle HS med alle sine svakheter som må prøve å samarbeide på en vettug måte. Terje B har skrevet fornuftig om dette.”
Ellers har JMG et glimrende essay denne uka: - Systems That Suck Less

Det er hverken statssosialismen eller kapitalismen som er svaret, men allmenningene (the Commons), hvor Tolfa er av de beste forbilder. Håper å kunne ta turen ned til sommeren, hvis jeg får leie ei klostercelle billig av Steigan? (max 10.000 kr for en måned, evt. en teltplass og mulighet for en arbeidskrok med internett i klosteret). Investerer trolig i en a7r3 på nyåret, og ønsker å dokumentere Tolfa-allmenningen for p2p-foundation og steigan.no.

RID (Representative Inngruppe-Demokrati)-modellen kan gi oss de ultimate allmenninger, hvor vi både kan frigjøres fra byråkratenes og kapitalistenes makt. Selvsagt i kombinasjon med en utdanningsrevolusjon om atferdsøkologi i skoleverket, slik at vi bedre kan forstå oss selv.

Trond Andresen skriver godt om dette:

“Analysene av de mislykka forsøkene på å skape sosalistiske samfunn er mange nå i forbindelse med det russiske revolusjonsjubileet. Man peker på at partiet blei diktatorisk, og sjøl velmente forsøk på opposisjon blei slått ned. Etter hvert blei også partiet korrupt, ikke bare diktatorisk. Dette gjelder i samtlige land som har forsøkt seg på revolusjonær sosialistisk maktovertaking.

Man framholder kritiske folk som Rosa Luxembourg som et alternativt ideal. Nå fikk hun jo aldri anledning til å prøve seg som statsleder under vanskelige forhold, men la gå. Jeg mener uansett at analyser og konklusjoner om “ettparti-systemet er årsaken”, “arven fra tsarveldet”, “partiet fikk for mye makt”, “makt korrumperer”, “arbeiderne blei parkert på sidelinja” etc. ikke er tilstrekkelig, sjøl om slikt er nødvendig.

For at menneskeheten skal kunne løfte seg opp av myra og skape stabile bedre samfunn som ikke degenerer, er det nødvendig med en opplysningsrevolusjon i forståelsen av menneskenaturen. Denne forståelsen må innebære en sterk bevissthet om våre betenkelige medfødte mentale trekk (som er evolusjonært utvikla). Evolusjonspsykologisk innsikt* i menneskenaturen må bli et viktig pensum i skolen.

I tillegg burde man kunne snakke åpent om både egne og andres oppførsel basert på slik innsikt. Dette blir jævlig vanskelig, men det er nødvendig. Det blir vanskelig fordi det innebærer et totalt brudd med tabuet om å sky unna det som noen norske filosofer kaller*** “mistankens hermeneutikk”. (Tabuet har sterk støtte fra blant andre Klassekampens redaktør**.)

Man må åpent kunne snakke om hverandres sannsynlige vikarierende motiver og baktanker. Ikke bare skal du akseptere at andre sier til deg at “jeg tror du egentlig har følgende mindre smigrende motiv for det du forsøker her”, du må også akseptere at andre sier slikt (sjølsagt med begrunnelse) til deg – for eksempel på et møte, ja til og med i andres påhør!

Og journalister må kunne snakke åpent om maktpersoners og rikingers “egentlige motiver” (slik journalister gjør seg i mellom i dag), og til og med spørre dem rett ut, f.eks. slik:

“Stoltenberg, mange vil betrakte din hjelpsomhet overfor USA ved å ta Norge med i Libya-krigen som en slags svenneprøve hos USA for å gjøre internasjonal karriere og bli NATO-sjef. Kommentar?”

Osv. Ganske uhemma og tydelig tale og spørsmål om

– spesielt – maktmenneskers motiver.

I et samfunn hvor slikt blir normalt, vil man kunne hindre at gode sosialistiske forsøk degenerer — og bare da!

Fra en engelsk powerpoint:
• On evolutionary psychology: Controversies exist, but it is now widely agreed that some problematic in-built mental traits were favourable in producing descendants in a stone age setting …

• … hard-wired into us by evolution over tens of thousands of generations. Evolutionary selection does not apply only below the neck.

• First, for balance, some nice traits: empathy, loyalty, self-sacrifice, caring for children, curiosity, sociality, cooperativity. All contributed to having descendants that could have further descendants.

• BUT: aggression, selfishness, narcissism (we want to be noticed), greed, climbing strategies (suck up to the alphas, dump on your rivals), intrigues, herd mentality, need to be right at any cost, hostility to the outgroup, manipulativeness and cheating.

• We have to recognize and face this to reduce the effects of this bad psychological baggage, not only be self-gratulatory about the good!



Vi er stinne av vikarierende motiver, og de er i virksomhet hele tida. Mange av dem er vi ikke klar over sjøl, fortrengning er en del av vår mentale bagasje. Og vi har diverse strategier for å hindre at de blir avdekka. En viktig strategi å er å bli blodig fornærma. En annen er å bli “djupt såra”. Og det finnes mange flere.”

************

Er RID-modellen syndikalisme uten profittmotivet?


Endelig fikk jeg tid til å lese Greers essay inngående, og undres om man kan kalle RID-modellen til Bongard syndikalisme uten profitt-motivet?

- Systems That Suck Less

I RID-modellen eier jo arbeiderne arbeidsplassen sin, ved at de selv bestemmer hvordan de ønsker å organisere seg og løse oppgavene sammen. Poenget er at man forsøker å finne en mest mulig ideell inngruppestørrelse for hver arbeidsplass, som Bongard anslår til +-25 individer, som var vanlig størrelse i steinalderen.

Det fine med RID-syndikalisme, hvis jeg kan kalle den det, er at man slipper profittmotivet, slik at man helt og fullt kan konsentrere seg om bærekraft.

Profit can be achieved in following ways:

- The workers get paid less than what products are sold for.

- The products are sold for more than their value.

- The products are made as cheap and with as short life span as possible to increase the turnover.

- You use as little money as possible on working conditions, just enough to not adversely influence production.

- Raw materials and resources are sourced as cheaply as possible and in large enough quantities to make them cheap.

- You use as little money as possible to deal with and dispose of waste.

Noen av disse punktene vil falle vekk med Greers syndikalisme, men med Bongards syndikalisme ville de alle falle vekk, hvilket må være å foretrekke.

Videre har man med Greers syndikalisme kun demokrati på arbeidsplassen, mens man med Bongards syndikalisme integrerer arbeidsplassdemokratiet i det lokale og det nasjonale demokratiet. Jo mer demokrati, jo bedre, derfor er Bongards syndikalisme også på dette punktet å foretrekke over Greers.

Et par tekstutdrag:

"Since 1945 the conventional wisdom across most of the world has insisted that there are two and only two possible systems of political economy: socialism on the one hand, capitalism on the other. That’s very convenient for socialists and capitalists, since it allows both sides to contrast an idealized and highly sentimental picture of the system they favor with the real and disastrous failings of the one they don’t, and insist that since the two systems are the only available options, you’d better choose theirs. This allows both sides to ignore the fact that the system they prefer is just as bad as the one they hate."

"I think that’s potentially within reach, even given the many other pressures on the United States and industrial society in general as we lurch through the opening phases of the Long Descent. If such a thing is going to be possible, though, the first step is to break out of the mental rut that insists that the only choice we’ve got is between capitalism and socialism, two systems that both unquestionably suck. Attention to the ownership of the means of production is one tolerably effective way to leave that rut and start exploring the vast and interesting spaces outside it."

No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Hovdetoppen - Mjøslandets største øyensår

Da vi forlot Gjøvik i 2018, var planen å flytte tilbake så raskt råd var, men så oppdaget jeg plutselig store skogsmaskiner oppe på det unik...