Har vårt land en fremtid?

Grythengen på kanten av Grytheplatået ved Tjuvåselva, sammen med kommunens splitter nye, progressive pumpehus, nedenfor der låven ikke er, og der brønnhuset var.

-Wikimedia.

Så driver de på igjen borte i dalen min, hogger og herjer og feller trær for at bunkerfolket skal få energi til å leve sine atomiserte liv i kulturlandskapet, for å oppfylle Le Corbusiers profeti, mens det for meg har blitt umulig å levendegjøre budskapet til Totenåsens apostel, M.J. Dahl, i enga mi. Engene var til for husmannstroen, for en levende husmannstro, men de er konsumert og kvalt i gjennomstrøms-teknologi, all autonomi har forduftet.

Det skal bli vidunderlig godt å komme vekk fra denne plassen, som jeg elsker over alt på vår jord, da man her blir schizofren og rammet av klaustrofobi. Schizofren fordi man ikke kan hylle husmannstroen og eksponere videre på sitt historiemaleri, klaustrofob fordi man er omringet av hat, bunkere og gjennomstrøms-teknologi. Grythengen har blitt til Grythølet, og kan nok aldri bli til ei eng i ei gryte igjen, hvor det syder og bobler av liv. Eller var det en profeti?

På toppen av det hele har husmannstroens barn klart å gjøre sin kulturbærer ved sitt fedrealter til en nymoderne husmann og utstøtt deplorabel, i hillarysk ånd, til 100-års jubileet for stabburet. Ikke bare det at man har knust sitt fedrealter og sin husmannstro, men når dette er fullført går man jammen på kulturbæreren for å knuse ham også. På samme vis som rødegardistene, som hadde det som sitt fremste mål å smadre Kinas fedrealtre og fedredyrkerne.

Kommune og stat er naturligvis fascister og mener at deres undersåtter kun har å ligge musestille på rygg og hylle deres fantastiske, progressive samfunnssystem, med all sin herlige teknologi.

Men nå er det ikke kun fedrealtrene som knuses, men hele landet, hvor vårt fedreland teppebombes av vindturbiner. Kysten smadres, situasjonen er langt alvorligere enn ved okkupasjonen under andre verdenskrig. Vårt land går fullstendig til grunne, husmannstroen er marginalisert og de siste rester av identitets-givende natur herpederes.

Har vårt land over hodet noen fremtid?

Nå starter de opp motorsagene igjen. Med herr Fossemøllens øyensten kan alle gjøre som man vil. Ei perle ved denne fantastiske kulturelva vår, som kaster seg så vilt ned fra Tjuvåsen, kastet for svin!

Slik kjennes det å være kulturbærer av himmelengene, husmannstroen og kulturelva mi.

Illustrasjon: Lisa Aisato