Tuesday, March 20, 2018

Tapertroster og vinnerstrateger (I Believe in Us)

I Believe in Us

In principle, there is perhaps no other belief, value, or attitude that has a greater impact on group success than this one. Am I in it for myself or am I in it for the group? Is it more important that I win or that the group wins?

This principle applies to groups of two such as marriages and it applies to groups of three and larger all the way up to the human race at 7 billion.

When I am in it for myself I have a competitive mindset and a conflict-ridden road, at the end of which I might win. When I am in it for the group I have a collaborative mindset and a willingness to let go of personal hopes and gripes for the good of the group. There is no end.

In a believe in me culture there are winners and losers and all the conflict that goes into figuring out who is who. In a believe in us culture there are no losers. We are on the same team.

Practical Tip: Try to do what's best for your group, not just what's best for you. When I am in a group I try to find solutions that meet our interests, not just my interests.

It works well when I look out for both of us, and so do you.

An attitude of I believe in me brings conflict and might bring short term gains to one or a few. An attitude of I believe in us brings peace and group sustainability. - Craig Freshley

Taper- og vinnerstrategi


Selv får jeg gjerne høre at jeg ikke forstår hvordan mennesker fungerer, men dette er feil. Tvert imot er jeg en av svært få som forstår mennesket, på dette har jeg humanetolog Terje Bongards ord. For en taperstrateg, eller mer korrekt en tapertrost, har en slik støtte selvsagt ingen betydning, hvilket ligger i taperstrategiens natur. Grunnen til at jeg benytter ordet tapertrost er at handikapprinsippet ble forstått gjennom studiet av araberskriketrosten i Negevørkenen. Biolog Amotz Zahavi benyttet 40 år av sitt liv på å observere denne sosiale flokkfuglen.

All atferd må tolkes i lys av handikapprinsippet, som er universelt, og derfor gyldig for alle sivilisasjoner til alle tider, på jorden og ethvert sted i universet. Grunnen til at vi ikke finner intelligent liv i universet er mest sannsynlig fordi disse sivilisasjonene har gått til grunne i en evig kamp mellom vinner- og taperstrategier, hvor taperstrategiene, den mørke kraften i handikapprinsippet, har tatt overhånd i et massesamfunn.

Derfor, blir vi oppsøkt av en intelligent sivilisasjon, må disse ha brutt handikapp-koden og utviklet InnGruppe-Demokratiet (IGD). Hvis ikke ville de ha utslettet seg selv før de nådde et teknologisk nivå som tillater interstellare romreiser. Vi kan av denne grunn regne med at de er vennligsinnede og ute på tur for å spre det glade budskap.

Personlig har jeg blitt utsatt for en ufattelig mengde tapertroststrategi de siste par årene, det har tårnet seg opp på alle kanter. Taperstrategi har vanligvis som utgang at alle blir tapere, i siste instans ved at sivilisasjonen utslettes. Men vinnerstrategi kan ha samme utfall så lenge den benyttes som del av et kynisk spill. Noen mennesker er imidlertid vinnerstrateger av natur, mens narsopater er taperstrateger selv når de benytter seg av vinnerstrategi. Har man mulighet bør man trekke lengst mulig vekk fra disse tapertrostene, for slik å la dem flakse og skrike seg hese i løse luften

Det er å håpe at vi som sivilisasjon kan ta til oss budskapet i Terje Bongards bok; Det biologiske mennesket – individer og samfunn i lys av evolusjon, slik at vi kan bli den sannsynligvis første intelligente skapning siden Big Bang, som ikke går til grunne ved at den mørke kraften i handikapprinsippet tar overhånd i et massesamfunn. Skjer dette vil jeg ved siden av Terje Bongard og noen få andre, bli stående igjen i historien og galaksen som en av sivilisasjonenes fremste riddere, på tross av at jeg kastet bort mitt liv i flishaugen og har blitt redusert til hatist og kvitt arbeiderklassesøppel i industribyen Gjøvik. Tapertrostene kan synes å ha vunnet første runde, men det er ikke "game over" før vår sivilisasjon går opp i røyk. Og da vil alle bli glemt uansett!

Motsatsen til vårt massesamfunn, hvor den mørke kraften i handikapprinsippet trives som hussopp i en fuktig kjeller, er mitt og Bongards stammesamfunn. Med inngruppa og tunfellesskapet i sentrum✌
"An attitude of I believe in us brings peace and group sustainability."
I believe in ME!

Photo: İsmail0747

"Mennesket er ikke evolvert for store samfunn, men for å ta vare på seg selv og inngruppa. Samarbeid, solidaritet, snillhet og raushet preger mennesker som står hverandre nær. Det har til alle tider vært evolusjonært smart å holde seg inne med dem man har felles interesser med. Limet i denne gruppetilhørigheten er inngruppefølelser. De ble selektert fram gjennom fordelene ved å satse på familie og nære venner i stammelivet i Afrika.

Inngruppefølelser er lojalitet, solidaritet, selvoppofrelse og den svulmende gleden ved å bidra og få anerkjennelse. Å være i et fellesskap innebærer livskvalitet*. Å svikte noen som er nære, gir en straffende følelse som er vanskelig å bli kvitt, og er evolvert fordi samarbeid med de nærmeste lønte seg.

Solidaritet, ansvar og raushet fungerer glimrende i inngrupper hvor alle ser hverandre. Gruppa kan samtidig kontrollere gratispassasjerer og korrupsjon. Handikapprinsippets ærlige signal om å gi uten å få noe igjen bærer i seg konkrete løsninger for å bygge stabile og bærekraftige samfunn ved hjelp av inngrupper. Dette er kjernen i modellen som vi skal komme til i kapittel 6, som tar for seg hvordan store samfunn og utgrupper kan organiseres demokratisk." - Terje Bongard, Det biologiske mennesket, s. 111

Relatert


Nødvendig med en opplysningsrevolusjon om menneskenaturen

Å kalle Trump narsissist er å fornærme de med psykiske problemer

No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...