Bongards oppdrag

Kommentar her.

Takk Øyvind, men fremdeles har ikke disse viktige kritikerne knekt koden med pengefølelsen, eller sett at det eneste Elinor Ostrom mangler, er forståelse for inngruppestørrelsens betydning for politisk styring…. - Terje Bongard

Bongard har ikke sagt noe som helst om hvordan vi skal organisere oss utover det å ta demokratisk kontroll over produksjonsmidlene, da det er den kapitalistiske PRODUKSJONSFORMEN som truer eksistensen vår, og det er denne det er livsnødvendig å ta kontroll over.

Det er imidlertid slik at når vi har etablert RID-modellen har vi entret de ultimate allmenninger og det ultimate demokrati, hvor det ikke lenger er kapitalen og profittmotivet som styrer våre liv. Stats-/markeds-duopolet, dette tohodete monsteret som i dag herjer med våre liv og parasitterer på allmenningene, vil da ligge stein dødt igjen på marken.

Vi vil da, som en allmenning, reorganisere samfunnet, hvor staten og markedet oppløses i de ultimate allmenninger. Dette vil nødvendigvis inkludere et helt nytt lovverk, hvor allmenningene står i sentrum. Bongard beskjeftiger seg ikke med disse spørsmålene, det er ikke hans oppdrag, det er vårt oppdrag som medborgere av det ultimate demokrati.

Burns Weston og David Bollier har imidlertid her lagt et tungtveiende fundament, som bør danne malen til et nytt lovverk når InnGruppe-Demokratiet (IGD) er på plass. Men det er vårt parlament bestående av representanter fra en mengde produksjonsceller, som skal vedta dette lovverket på våre vegne.

Altså, Bongards oppgave er å opprette rammeverket for et nytt demokrati. Det er dette demokratiet, som er oss, som skal utforme og vedta et nytt lovverk.

– Green Governance: Ecological Survival, Human Rights, and the Law of the Commons

Vi skal imidlertid huske at dette samfunnet vil bygge på humanetologien, og ikke samfunnsviternes synsing og vimsing.

“Herregud eg blir skremt av samfunnsviternes ignoranse. Fikk frysninger som bare religionsfanatikere har klart å gi meg hittil.” – Tor Martin Austad

Og her har vi da et eksempel på religionsfanatikerne, som ikke står noe tilbake for samfunnsviterne:

Relatert

Først kom de for å ta ateistene