Tuesday, October 11, 2016

Totenbunkerne


It's a figure that ought to send chills up the spine of a reflective person because these housing starts do not represent newly minted towns, or anything describable as real or coherent communities. Rather, they represent monoculture tract developments of cookie cut bunkers on half acre lots in far-flung suburbs, or else houses plopped down in isolation along country roads in what had been cornfields, pastures, or woods. In any case, one can rest assured that they will only add to the problems of our present economy and the American (Norwegian) civilization. They will relate poorly to other things around them, they will eat up more countryside, and they will increase the public fiscal burden. – James Howard Kunstler, “The Geography of Nowhere: The Rise and Decline of America’s Man-Made Landscape”, page 147
Bunkers!

Totningenes ideal er den suburbane bunkeren. For å kunne rive Meierigården på Lena med formål å erstatte denne historiske murbygningen med ansiktsløse kvasibauhauske angstskrik, gjorde de allikevel et hederlig unntak. Aller best representeres totningen av lederen for kommunens eiendomsselskap, som jublende over hele forsida til Oppland Arbeiderblad kunne fortelle at de hadde funnet igjen et suburbant helvete oppe på Kveemsåsen. Han har selvsagt blitt gjenvalgt av subeksurbane politikere, eksisterende i et vakuum lik bunkerne deres, slik at ikke en eneste ny tanke har mulighet til å trenge inn. Hadde Knut Hamsun vendt tilbake til Toten i dag, han var vegarbeider i Skreifjella, ville han satt seg på første fly tilbake til New York. For totningens tomhet og overfladiskhet overgår alt Hamsun foraktet hos yankeen, denne avskyen som gjorde at han som en motreaksjon skrev Markens grøde.

På Toten finnes ikke lenger levende fellesskap og enhver som stiller spørsmål ved deres suburbane livsstil utstøtes. Selv erfarte jeg dette under befaringen med en av kommunens spesialister ved herr Fossemøllens øyensten, da jeg dristet meg til å antyde at disse suburbane bunkerne som har kvalt mitt Alhambra ALDRI burde vært bygget, og at den kultur- og landskapsødeleggende infrastrukturen disse bunkerne er avhengige av for at noen skal kunne overleve i dem da ville vært unødvendig. Hun var selvsagt kvinne, og som vi vet er kvinner storforbrukere av boligporno, som stort sett ikke er annet enn en forherligelse av den suburbane bunkeren. Poenget er å kamuflere bunkernes heslighet i all slags koselig juggel, men deres atomiserte tomhet blir den samme.

Hun hevdet at den suburbane bunkerens ødeleggende kraft kunne diskuteres, forherliget av askenasijøden Edvard Bernays, PR-sjef for General Motors, knust av askenasijøden James Howard Kunstler. Kunstler har knust den suburbane idyllen til støv, det er ikke noe igjen å diskutere, men ingenting trenger inn i bunkerhodene til totningene.

Hva jeg har uthevet i fet skrift fra Kunstlers sitat har skjedd i særlig grad ved Grythengen. Nå kommer AKIS (avanserte konkurranse-industrielle system) med jernklørne sine for å skjende stedet en siste gang, en hyllest til den suburbane bunkeren. Sigmund K. Setreng bodde litt lenger nede i bygda, ved gamle Stange skole, av mange regnet som en av verdens fremste filosofer. Han har forsøkt å skjule sin tilknytning til Toten i sitt ettermæle. Klok var han. Øverskreien og Toten har falt på kne for Servoglobus! Den suburbane bunkeren er den ultimate hyllest av Servoglobus, totningenes gudinne. Totens rolle som garantist for det rurale Norge er en vits. Toten har ingen kultur, hverken rural eller urban, kun en subeksurban ukultur står tilbake.

Subexurban Nation: The Rise of Sprawl and the Decline of the Norwegian Dream

McBunkeren

Mange kjenner sikkert til begrepet McMansion som et nedsettende kallenavn på de oppblåste og overlessede bunkerne som er så vanlige i de amerikanske suburber, som en omskrivning av McBurgeren.
Alternativ til McBunker Hell
Det skal allikevel innrømmes at det er sjelden totenbunkeren blir så vulgær som i McMansion Hell.

Totenburgeren dukker stadig opp som salgsfremmende navn på burgere i Vestoppland, noen ganger som et dårlig markedsføringstriks for tørre bensinstasjonsburgere, andre ganger for saftige totenburgere på matfestivaler.

Derfor vil ikke en allegori mellom totenbunkeren og totenburgeren alltid være like treffende som den tilsvarende amerikanske betegnelsen McMansion, da jeg har all mulig respekt for en saftig festivalburger fra Toten laget av lokalprodusert mat.

For bensinstasjons-totenburgeren er en allegori mer treffende.

Kanskje bør vi av den grunn heller kalle totenbunkeren for McBunker?

Denne finner vi imidlertid igjen over hele landet. Det er derfor betimelig å beskrive Norge som McBunker Hell!
På den annen side, disse suburbane, eksurbane og subeksurbane er i realiteten flyktninger fra en forfeilet urbanisme, der de lever i isolasjon i sine amerikaniserte versjoner av det nye Eden.

La oss derfor gi dem VillageTowns!
villagetowns.nz

Relatert:

No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...