Saturday, December 8, 2018

Rimgress

Et lite novemberminne fra Nedre Hongsætra på Totenåsen, hvor gresset var dekket av store iskrystaller. Deretter fulgte regnvær, og i dag tungt snøvær.

Tenk at slik skjønnhet kan forsvinne så raskt. Men på samme vis er det med mjøslandskapet, hvor dette for 100 år siden var dekket av et lag av skjønnhet, som vi nå fjerner i en forrykende fart. Som Mjøsregionens fotograf er dette selvsagt en tragedie å bivåne.

"Vi var i Ålesund och Trondheim i somras och blev chockade över det fruktansvärda trähöghuset mitt ute i den underbart vackra naturen. Ändå var det oerhört mycket mer orörd skönhet än i Sverige. Men man ser att dekonstruktivisterna nu vill förstöra allt det vackra som blivit kvar, även i Norge och Danmark. :("

Treskyskraperen, som nevnes av Arkitekturupproret for Sverige, er den i Brumunddal. Men hele Mjøsregionen dekonstruktiveres i disse dager, som med UFO-Hotellet på Hovdetoppen og nye Rausteinshytta på Østhøgda. Alt som er vakkert, all identitet, all stolthet, ønsker dekonstruktivistene å forstyrre. Som et resultat blir vi forstyrrede mennesker, med et forvrengt sjelsliv.

Men noen må ta opp kampen, da likegyldighet er en større ondskap enn ondskap, slik Elie Wiesel hevder. På det siste styremøtet i min gamle bedrift nevnte jeg på at jeg ønsket en slik stilling, for å kunne stå i denne kampen, med hovedvekt på foto, samtidig som jeg hadde et inntektsgrunnlag. Dette ble mitt siste styremøte.

Så nå står jeg uten inntekter i min kamp for skjønnheten, samtidig som utgiftene heller er større, da fotografering ikke er billig. F.eks. kollapset Windows sist uke, 1250 kr. til reinstallasjon hos Mjøsdata. Mitt nye adapter har ankommet fra USA, men så påløper 500 kr. i moms og toll, hvilket jeg ikke hadde regnet med. Så blir nok siste gang jeg bestiller fotoutstyr fra USA.

Ellers kan det kanskje hende en internasjonalt anerkjent finsk naturfotograf kan hjelpe meg med en liten utstilling fra Hovdetoppen? Hvis noen av mine fotografier fra i høst kan være mulig å arbeide videre med? Jeg vet ikke? Mine beste fotografier i høst ble definitivt rimfrostbildene fra Holmstadengen. Så her har jeg da i alle fall oppnådd å dokumentere noe av våre forfedres skjønnhet, før den forsvinner ut av historien for godt, lik rimgresset på Nedre Hongsætra.

Og mens rimgresset nok kommer tilbake neste høst, kan vi ikke på noe vis regne med at våre forfedres skjønnhet gjør det samme.

-Wikimedia.

No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...