Saturday, May 23, 2015

Hvorfor Gandhi og økosofen Bjørn Tordsson er på ville veier

Hverken Gandhi eller Bjørn Tordsson ser ut til å ha lest Terje Bongards monumentale bok "Det biologiske mennesket". Har man ikke lest denne boka vet man ikke hva mennesket er, og derfor bør man heller ikke uttale seg om mennesker eller menneskesamfunn.

GANDHIS ETIKK SOM KLIMALØSNING

Selv har jeg lest Bongards bok to ganger og smålest mye i den også ved seinere anledninger. Derfor mener jeg meg kvalifisert til å uttale meg om mennesket.
Det finnes noen som har tatt poenget. Øyvind Holmstad hos Kulturverk har oppdaget sammenhengen, her har han kommentert den. - Terje Bongard
Jeg er en av ytterst få mennesker som har tatt poenget og oppdaget sammenhengene. Å få en slik anerkjennelse av Terje Bongard, Norges desidert viktigste tenker gjennom alle tider, betyr selvsagt uendelig mye for selvtilliten. Derfor preller også all stråmannsargumentasjon av på meg som vanndråper på silikon.

Noen meget raske kommentarer til Tordssons tekst:

Det eneste vi har makt over og ansvar for, er å leve i tråd med dyder som måtehold, innsatsvilje, barmhjertighet, velvilje, ydmykhet og mere slikt; normer som også er økologisk høyst relevante.
Å leve gode liv i massesamfunn har vi ingen makt over, fordi mennesker er ikke snille i store samfunn. Da vi lever i et massesamfunn, har vi heller intet ansvar, fordi mennesket er av biologiske grunner ute av stand til å ta ansvar i massesamfunn.

Kun i små inngrupper, hvor vi blir sett, og hvor alle har oversikt og vet hvem vi er, kan inngruppe-strategier som innsatsvilje, barmhjertighet, velvilje og ydmykhet blomstre og komme til overflaten.
Dette er en form for plikt-etikk, med innslag av sinnelagsetikk. Den avviser spørsmål om optimisme eller pessimisme på vegne av fremtiden som irrelevante, og forflytter vårt ansvar til hva vi kan og bør gjøre her og nå. 
Uten en velfungerende inngruppe-kontekst er vi maktesløse. Her jeg nå bor har jeg i flere år forsøkt å leve ut en økologisk livsstil, men det eneste jeg har oppnådd er å plante ut et plommetre som er i ferd med å dø.

Plikt-etikk og sinnelagsetikk er rosenrøde ord som gjør meg kvalm. Mennesket er et bevisstløst vesen som fatter beslutninger om hva som er mest fordelaktig ut fra om man handler i en inngruppe- eller utgruppe-setting.

Uten et inngruppe-samfunn hvor Bongards InnGruppe-Demokrati (IGD) utgjør margen og stammen, finnes ingen grunn til optimisme på vegne av fremtiden.
Miljø- og alternativbevegelser jorden rundt er inspirert av Gandhi, en moderne plikt-etiker. Han avviser konsekvensetikken med formelen å handle uten å begjære handlingens frukt. Dette betyr ikke at ens handling ikke skal søke et mål. Tvert om: målet skal fastlegges gjennom grundige undersøkelser, med åpenhet for endring og ny forståelse. Men den som handler skal ikke være bundet av resultatet av handlingen – om den lykkes eller ikke. Målet ligger i en fremtid som ikke er vår eiendom, men veien er vår. Derfor er veien målet. Den som ikke begjærer handlingens frukt er usårbar, blir ikke usikker og nølende, tyr ikke vaklende til så vel gode som dårlige midler, sier Gandhi.
Den eneste farbare vei er IGD, og vårt høyeste begjær bør være å dyrke fram inngruppe-handlingens frukter.

Kjære miljø- og alternativbevegelser hele jorden rundt og rundt, slutt å tro at vi er gode etiske skapninger og snille på bunnen. Vi er ikke plikt-etikere. Mennesket er egoistisk, uansett. Men vi har mulighet til å dyrke fram gode frukter som måtehold, storsinn og offervilje gjennom IGD og gjennom å implementere inngruppe-settinger, som lommenabolag etc.

Slik kan vi koble oss opp mot de gode kreftene i handikapprinsippet, denne enorme kraftkilda oppdaget av Amotz Zahavi i Negevørkenen!
Og videre: vi skal leve som om den forandring vi streber mot allerede har skjedd. Det finnes ingen vei til fred; fred er veien, sier Gandhi. Det finnes ingen vei til en sosialt og økologisk holdbar livsstil; en sosialt og økologisk holdbar livsstil er veien, kan vi si. Oppgaven er ikke å lage plantegninger for et fremtidig fullkomment økologisk samfunn, for fremtiden er uansett utopi. Vårt etiske ansvar er begrenset til vår maktsfære. Men i de livssammenhenger vi inngår i er vår makt, ifølge Gandhi, meget større enn vi til vanlig forestiller oss. Søk konfliktens kjerne! sier Gandhi. Vi må by motstand gjennom politisk relevant, provokativ handling. Være påståelige. Men uten aggresjon. Gå rett frem.
Det er vanskelig å leve som om forandringen allerede har skjedd når jeg hver morgen stirrer ut på mitt halvdøde plommetre, og er omgitt av et suburbant helvete på alle kanter. Beklager, jeg er kun et menneske!

Veien til fred og en økologisk og sosialt holdbar livsstil heter INNGRUPPE-DEMOKRATIET!!!!!!!

IGD er vegen, sannheten og livet

No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...