Hvordan kunne en fattig snekker fra utkanten Galilea ende opp som en allegori for fremskrittsreligionen?

That’s the thing that drove the ferocious rejection of philosophy by the underclass of the age, the slaves and urban poor who made up the vast majority of the population throughout the Roman empire, and who received little if any benefit from the intellectual achievements of their society. To them, the subtleties of Neoplatonist thought were irrelevant to the increasingly difficult realities of life on the lower end of the social pyramid in a brutally hierarchical and increasingly dysfunctional world. That’s an important reason why so many of them turned for solace to a new religious movement from the eastern fringes of the empire, a despised sect that claimed that God had been born on earth as a mere carpenter’s son and communicated through his life and death a way of salvation that privileged the poor and downtrodden above the rich and well-educated. - John Michael Greer

Fremskrittsreligionen er tvers igjennom en allegori på kristendommen, som opprinnelig var troen og håpet for romerrikets utstøtte og fattige underklasse. Hvordan kunne dette skje?

Vi går nå inn i juletida, som ikke lenger er annet enn tomme gravsteinstradisjoner over en tapt kultur. Fremskrittsreligionen med sin kjøpefest og individualistiske atomisme er alt samtidskulturen består av. Den har intet av skjønnhet eller mening.

Underlig er det at vår fremskrittstro er et vrengebilde av kristendommen, en tro som opprinnelig var de utstøttes og de fattiges tro. Hvordan kunne dette skje? John Michael Greer har gitt mange av svarene i sin siste bok, som lanseres på nyåret.

Når jeg en gang får tid til å lese denne, og hvis jeg noensinne igjen får mulighet til å samle tankene, håper jeg å skrive essayet "Fra kristendom til fremskrittstro" for Kulturverk.

I mellomtiden er mange av mine tanker om temaet å finne i denne diskusjonstråden hos Kulturverk.