Barnehagene gjør helt sikkert mye bra og har mange dyktige medarbeidere. Allikevel er barnehagene et symptom på et sykt samfunn, først og fremst båret fram av modernistiske typologier som "suburbia" og Corbus "Tower in the park". Stikkordene er segresjon og isolasjon, et resultat av modernismen og et reduksjonistisk samfunnssyn.
En annen gren av feminismen har sine røtter i danske bofellesskap, og har seinere resultert i bl.a. økolandsbyer, og nå endelig Village Towns.
Et kjent engelsk ordtak sier: "It takes a village to raise a child".
Imens fortsetter vi å pakke corbutårna tettere og tettere, og rundt hovedstaden popper det opp et nytt "exurbia" på hver en bergtopp. To syke typologier som gjennomsyrer det norske samfunn. Midt i denne galskapen setter vi opp isolerte barnehager som vi øser penger over, og slår oss stolte på brystet over at aldri har noen barn hatt det bedre, hverken historisk eller geografisk. Hvor nærsynt dogmatiske er det mulig å bli?
Barnehage i Brønnøysund |
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.