Friday, June 23, 2017

Seven Must-See Architectural Landmarks in Prague

I was happy to find my image illustrating St Nicholas Church in Prague. I simply love Prague! Everything is great there, except maybe food that is not bad, but with too little vegetables. But the beer is extraordinary, so it doesn't matter. As you can see I reduced the number of architectural landmarks to 7, as modernism is never ever anything worthy to see.

- 7 must-see architectural landmarks in Prague


 The imposing St Nicholas Church took almost a century to complete by three generations of the same family (Dientzenhofer). Marked by a 20-metre green dome, its intense Baroque interior features a ceiling fresco by Johann Kracker and a 4,000-pipe organ once played by Mozart.

-Wikimedia.

Svartedauden: NRK-dokumentar


Meget bra NRK-dokumentar:

- Svartedauden
Norsk dokumentar. Norge blir rammet av den største epidemien i landets historie. Svartedauen er nådeløs. På under to år dør 60 prosent av befolkningen. Hvordan opplevde vanlige kvinner og menn pestens herjinger? Kan vi fortsatt høre ekkoet av den 600 år gamle katastrofen i dag?

Kategori: Kultur
Tilgjengelig til: Søndag 31. desember 2023 kl. 23:59
Tilgjengelig i: Verden
Første gang sendt: NRK1 · Tirsdag 16. mai 2017 kl. 21:30
Produksjonsår: 2016
Originaltittel: Svartedauen Aldersgrense: Anbefalt de over 12 år
Varighet: 53 minutter

De farlige populistene

Kommentar:

Har nå kommet halvveis i artikkelen og beit meg merke i følgende:
På den andre sida ser vi at referansene til mange av de kjennetegn forskere som Ionescu og Gellner ga på 1960-tallet, nå brukes som grunnlag for å kalle et fenomen, som man ikke liker, for populisme med negativt fortegn. I dag går melodien slik: Det er det store «liberale sentrum» som utgjør vår tids politiske fornuft, representert ved en globaliseringspolitikk som oppmuntrer til global migrasjon, overnasjonale handels- og tjenesteavtaler og åpne grenser, og som fjerner den jevne mann og kvinne fra de politiske beslutninger, undergraver nasjonalstatens makt, og legger til rette for en stadig mer grenseløs liberalistisk kapitalisme. Den som stiller seg utenfor dette «globale konsensuspartiet», blir nå både av den politiske og kommenterende elite øyeblikkelig stemplet som «populist». Om det skyldes analytisk bekvemmelig eller politisk ubehjelpelighet kan diskuteres. Sannsynligvis er det ei tjukk reim av begge i huden til misbrukerne av populismebegrepet.
Populister har vel blitt til de som er motstandere av globalisert kapitalisme på et verdslig grunnlag, mens fundamentalister er de som er mot det samme hegemoniet på et religiøst grunnlag. Med masseinvandring fra Midtøsten og Nord-Afrika har de fanget populistene og fundamentalistene i en krig mot hverandre, slik at globalkapitalistene kan peke på dem og si at dette er to sider av samme sak, samtidig som de paralyserer motstanderne med å slåss med hverandre og ved dette rettferdiggjøre økt overvåkning.
Det er altså EØS-motstanderne som står for de enkle løsninger, mens Bals bare ser kompliserte sammenhenger. Svaret hans kom også i forlengelsen av en polemikk mot de som står til venstre for Bals i fagbevegelsen, så adressen er klar nok. I en annen sammenheng har han karakterisert SV og Rødt som uttrykk for norsk populisme, og hans alternativ er klart og Ap-tradisjonelt: «Kombinasjonen av politikk og fagorganisering er oppskriften mot både høyre og venstrepopulisme.» Klarere går det ikke an å se hvordan populismestempling erstatter politisk analyse, og hvordan en dermed unnlater å se på realitetene bak enhver bevegelse eller opposisjon mot systempartiene og elitenes hegemoni.
Terje Bongard og hans politiske revolusjon blir med dette stemplet som populisme: http://www.nettavisen.no/1511289.html
Terje Bongard,
en farlig populist?
På spørsmål om det i dette perspektivet fins noe håp for mennesket som art, om vi vil få leve like lenge og lykkelig som for eksempel dinosaurene i sin tid gjorde, så svarer Bongard ja. Og han mener at demokratiet er redningen, men legger ikke skjul på at det må en politisk revolusjon til for at det skal gå oss godt i lengden.

– Det som er åpenbart er at vi ikke klarer å overtale folk til å bli snille. Men om vi begynner å forstå hvorfor vi er som vi er og gjør som vi gjør, om folk flest får denne innsikten, så er det håp. Da skjønner vi også hvorfor folk gjør som de gjør i Kina og hvorfor utslippene av klimagasser der vil komme til å øke med 70 prosent de neste tiårene. Men vi tenger nok nye politiske partier og nye politiske retninger om vi skal lykkes. I dag lever økonomien sitt eget liv, utenfor politikernes kontroll. Politikerne har ikke det handlingsrommet som er nødvendig for å stanse den negative utviklingen, sier Bongard.

Men selv om Bongard mener at det er mulig å stanse utviklingen, ved hjelp av selvinnsikt og demokratiske grep, så ser han at det går den gale veien og det med stormskritt. Og det er slett ikke noen enkel sak å få snart sju milliarder mennesker til å revurdere hva deres følelsesliv og instinkter driver dem til å gjøre.

– Nei, vi er ikke etterkommere av dem som skiftet standpunkt over natta, konstaterer Bongard.
Så vil jeg igjen stille spørsmålet: Vil Mot Dag AS stille seg bak Bongards politiske revolusjon?

Thursday, June 22, 2017

Det følende mennesket dreper jorden

Av Arild J. Waagbø.

NINA-forsker Terje Bongard sier at klimakatastrofen er et resultat av menneskets evolusjon og lykkefølelsen det gir å gjøre et godt kjøp.

- Mennesker er omtrent som kaninene i Australia - en fremmed art som har invadert hele jorden og nå er i ferd med å overutnytte naturgrunnlaget vårt. Hver og en av oss handler som om vi levde i Øst-Afrika for 200.000 år siden. Følelsene våre, kjøpetrangen, er drepende for jorden, sier Terje Bongard.

Menneskeharen er en fremmed art som har invadert hele jorden og er i ferd med å utarme sitt naturgrunnlag.

Bongard forsker på human atferdsøkologi ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim. Han var den første her til lands som tok doktorgrad i faget. Han ser en klar sammenheng mellom det mennesker har blitt til ved seksuell seleksjon og naturkatastrofen som utløses av levesettet vårt.

- Det handler om trangen til å skaffe seg ting. Alle kjenner til den følelsen vi får når vi kjøper akkurat det vi har lyst på. Den følelsen er like grunnleggende som for eksempel seksualdriften vår, at vi blir sjalu og at vi liker sukkersmak. Vi har de følelsene fordi det lønte seg for våre forfedre å ha de følelsene. Våre forfedre skaffet seg ting. Jeg tror alle kan kjenne seg igjen i at det gir en god følelse å gjøre et godt kjøp. Når det gjelder følelser så er vi i praksis helt like alle sammen, sier Bongard.

Sikle, sikle...

Hjernen = påfuglfjær


Evolusjonen har resultert i at menneskene har fått en mer utviklet hjerne enn andre arter på jorden.

- Hjernen er et organ som skal hjelpe oss til å overleve og det organet består av følelser. Det er ikke mer enn 200-300.000 år siden at de første menneskene oppdaget at: «Jøss, jeg er meg!» Vi har en selvbevissthet som gjør at vi tror at vi er spesielle. Og selvbevisstheten medfører at vi gjerne vil hevde oss overfor andre. Vi har en trang til å vise oss fram ved våre handlinger, til å stå på scenen. Denne trangen ødelegger jorden, sier Bongard.

Menneskeharens påfuglhjerne har som hovedoppgave å narre oss til å tro at vi er spesielle og unike.

Vi benytter oss av tre strategier:

A: Fremheve oss selv.

B. Holde andre nede (baksnakking). "Hvem tror du at du er, egentlig?" Janteloven, som vel bør kalles jantefølelsen. Kalles på fagspråket "taperstrategi".

C. Fremheve andre (framsnakking) for selv å framstå som generøse overskuddsmennesker med gode gener. Kalles i fagspråk "vinnerstrategi".

Den første strategien er mest benyttet over hele verden. Når det gjelder strategien med å holde andre nede, er denne særlig benyttet i Norge. I USA derimot er strategien med å fremheve andre for selv å framstå som generøs, mer vanlig.

Bilde: DBCLS

Bongard sier at utviklingen av menneskets hjerne godt kan sammenlignes med utviklingen av påfuglens imponerende, men noe upraktiske, fjærdrakt. For på mange måter er det ikke heldig å ha en stor, tung og energikrevende hjerne. 30 prosent av næringen vi får i oss går med til å dekke hjernens energibehov. Vi kunne for eksempel ha både hoppet høyere og sprunget fortere, om vi ikke hadde så mye hode å bære på. Og påfuglene kunne lettere ha rømt fra rovdyr om de ikke den voldsomme fjærprakten hadde sinket den.

Jeg er unik, se på meg, velg meg! En svært upraktisk fjærdrakt, på samme vis som hjernen, men bra til å dra damer.

Det er dette som kalles handikapp-prinsippet. Dette har to sider, på samme vis som hjernen har to atferdsstrategier, utgruppe- og inngruppestrategi. Den første funker best i et massesamfunn, den siste i et stammesamfunn.

Det er inngruppe-strategiene i handikapprinsippet vi bør satse på skal vi leve like lenge på jorden som dinosaurene.

Foto: Memurubu

- Påfuglen har fått sine fjær på grunn av seksuell seleksjon. Fjærene er nøkkelen til å få attraktive etterkommere. Og det å få attraktive etterkommere er viktigere enn å overleve. For mennesker er hjernen nøkkelen til å få attraktive etterkommere. Og vi lager jo barn, selv om det faktisk er livsfarlig å føde dem, sier Bongard.

- Aldri fornøyde


Og det er de ikke så kloke hodene våre, sier Bongard, som har ført oss til det punktet i historien der levesettet vårt er i ferd med å rive livsgrunnlaget bort under en rekke arter - inkludert oss selv. Vår egen natur har altså blitt vår egen største fare, ikke ulikt den gamle historien om skorpionen som stikker frosken som skal føre ham over en elv. Skorpionens natur er i den historien kraften som leder både skorpionen og frosken i døden.

- Vi blir aldri fornøyde, for vi er etterkommere av dem som aldri ble fornøyde. Dette gir seg utslag i at vi ofte føler en uro som fører til at vi skaffer oss en rekke ting, selv om vi ikke trenger tingene. Mange kjenner seg nok igjen i at jula består av mye forbruk og overflod, men jeg tror ikke de gode øyeblikkene av lykke, avslapning og ro som man føler i jula kan knyttes til det enorme forbruket, sier Bongard.

Vi kjenner oss som suksessfulle foreldre når vi driter penger og har råd til å gi barna våre alt de ikke trenger.

Men blir podene våre fornøyde av alt dette her? Nei, de vil ha mer, mer, mer...

Uroen vi føler, og jakten på status, makt, penger og materielle goder, handler ifølge forskeren om at vi vil vise oss fram for en partner.

- Det er ingen tvil om at en kar som Kjell Inge Røkke er mye mer interessant for damer enn en hvilken som helst bryggesjauer. Sånn er det bare. Penger betyr trygghet for ungene han får og det er kvinner opptatt av, sier Bongard.

Revolusjon


På spørsmål om det i dette perspektivet fins noe håp for mennesket som art, om vi vil få leve like lenge og lykkelig som for eksempel dinosaurene i sin tid gjorde, så svarer Bongard ja. Og han mener at demokratiet er redningen, men legger ikke skjul på at det må en politisk revolusjon til for at det skal gå oss godt i lengden.

- Det som er åpenbart er at vi ikke klarer å overtale folk til å bli snille. Men om vi begynner å forstå hvorfor vi er som vi er og gjør som vi gjør, om folk flest får denne innsikten, så er det håp. Da skjønner vi også hvorfor folk gjør som de gjør i Kina og hvorfor utslippene av klimagasser der vil komme til å øke med 70 prosent de neste tiårene. Men vi tenger nok nye politiske partier og nye politiske retninger om vi skal lykkes. I dag lever økonomien sitt eget liv, utenfor politikernes kontroll. Politikerne har ikke det handlingsrommet som er nødvendig for å stanse den negative utviklingen, sier Bongard.

Men selv om Bongard mener at det er mulig å stanse utviklingen, ved hjelp av selvinnsikt og demokratiske grep, så ser han at det går den gale veien og det med stormskritt. Og det er slett ikke noen enkel sak å få snart sju milliarder mennesker til å revurdere hva deres følelsesliv og instinkter driver dem til å gjøre.

- Nei, vi er ikke etterkommere av dem som skiftet standpunkt over natta, konstaterer Bongard.

**********

Etterord fra PermaLiv


Dette intervjuet ble foretatt i 2009, samme året som jeg begynte som idealist på heltid. Jeg har i sannhet fått kjenne atferdsstrategi nummer to, jantestrategien. Men dette har ikke knekket meg, det inspirerer heller til å knuse dem, til å gjøre tapernes taperstrategi til et tap. For jeg vet jo at jeg har rett!

Imidlertid er det frustrerende å se at så få har skiftet standpunkt. Dette er ikke gjort over natta, som Bongard påpeker, men at det ikke har skjedd en døyt på de åtte årene siden intervjuet og de seks årene etter utgivelsen av Det biologiske mennesket – individer og samfunn i lys av evolusjon, kan gjøre en frustrert, forbannet og oppgitt. Tilbake står jeg som en av få, hvis ikke den eneste ihuga forkjemperen av Bongards politiske revolusjon. I en slik situasjon å få med seg sju milliarder mennesker på denne revolusjonen, kan synes uoverkommelig. Det er håpløst, men jeg gir meg ikke!


Samfunnsviterne har sviktet totalt, og fortsetter med å produsere hyllemetre med svada på skattebetalernes bekostning. Ingenting av hva de holder på med har noen som helst rot i humanetologien, det er kun påfuglfjær å putte inn i påfuglpryden sin, for å gjøre seg attraktive på kjønnsmarkedet.
Herregud eg blir skremt av samfunnsviternes ignoranse. Fikk frysninger som bare religionsfanatikere har klart å gi meg hittil. - Tor Martin Austad
Selv er jeg anti-intellektuell, den rake motsetning til samfunnsviterne, og de avskyr meg alle som en. Jeg er en konservativ kristen skoletaper, mobbeoffer og bondetamp fra utkantene av Toten, at jeg skulle bli en av de få som erkjenner menneskenaturen, og i fremste rekke av forkjemperne for Bongards politiske revolusjon, er mer usannsynlig enn å finne intelligent liv på Venus.

Til høsten etablerer jeg eget firma. I den forbindelse tenker jeg å oppsøke firmaer og potensielle sponsorer rundt om i Norge, Sverige og Danmark, i håp om å kunne skaffe nok midler (annonse- og sponsorinntekter) til å engasjere meg i Bongards politiske revolusjon på heltid. Samtidig vil jeg ta med meg et opplag av Bongards bok for å selge til potensielle støttespillere. Jeg har også et lite håp om å få til et konstruktivt samarbeid med Pål Steigans firma Mot Dag AS, hvor jeg har kjøpt aksjer. Hva jeg vil satse på er blogging, grasrotarbeid, foredrag og forfattervirksomhet.

Det er vår sivilisasjons overlevelse som står på spill!

Skisse av Bongards politiske revolusjon.

Wednesday, June 21, 2017

Dylan in Tokyo 2016

"Bob is just like a good wine, getting better as he gets older." - Richard Rowe

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...