My Blog List

Friday, September 4, 2015

Vår sivilisasjons fortsatte eksistens henger i en meget tynn tråd!

Les kommentartråden kommentaren er en del av her.
Mennesket er ikke evolvert for store samfunn, men for å ta vare på seg selv og inngruppa. Samarbeid, solidaritet, snillhet og raushet preger mennesker som står hverandre nær. Det har til alle tider vært evolusjonært smart å holde seg inne med dem man har felles interesser med. Limet i denne gruppetilhørigheten er inngruppefølelser. De ble selektert fram gjennom fordelene ved å satse på familie og nære venner i stammelivet i Afrika.

Inngruppefølelser er lojalitet, solidaritet, selvoppofrelse og den svulmende gleden ved å bidra og få anerkjennelse. Å være i et fellesskap innebærer livskvalitet. Å svikte noen som er nære, gir en straffende følelse som er vanskelig å bli kvitt, og er evolvert fordi samarbeid med de nærmeste lønte seg.

Solidaritet, ansvar og raushet fungerer glimrende i inngrupper hvor alle ser hverandre. Gruppa kan samtidig kontrollere gratispassasjerer og korrupsjon. Handikapprinsippets ærlige signal om å gi uten å få noe igjen bærer i seg konkrete løsninger for å bygge stabile og bærekraftige samfunn ved hjelp av inngrupper. Dette er kjernen i modellen som vi skal komme til i kapittel 6, som tar for seg hvordan store samfunn og utgrupper kan organiseres demokratisk. – Det biologiske mennesket, av Terje Bongard og Eivin Røskaft, s. 111
http://www.kulturverk.com/2015/01/09/forbi-foydalsamfunnet/

Løsningen ligger altså i overgangen fra massesamfunn til stammesamfunn. Skal vi opprettholde en industriell sivilisasjon er mitt eneste håp at vi får til denne overgangen. Det er bare synd at tidsfristen er så forbannet kort!

Når jeg skrev essayet ovenfor hadde jeg fremdeles mest tillit til Greer, og at vi hadde flere tiår til rådighet. Nå ser det ut til at Gail har rett, og jeg finner hennes argumentasjon mest overbevisende. Du, Gail og Setreng har fått meg til å forstå at vår sivilisasjon er en stor bedrift, AKIS (avanserte konkurranse-industrielle system), bygget opp som en leonardo dome.

Vi har løsningen, men tidsfristen er for kort, og vi er i ferd med å få hele AKIS i hodet. Stikkene som utgjør rammene for AKIS vibrerer allerede, og kan begynne å løsne hver dag som helst.

Har såvidt begynt på artikkelen "Går bedriften Jorden konkurs?", og håper å få den ferdig til jul. Har det så forbannet travelt. Burde ha skrevet en artikkel i uka. Synes jeg forstår sammenhengene bedre nå.

A) Vår sivilisasjon er i praksis bygget opp som en eneste stor bedrift, vi kan gi denne navnet AKIS (avanserte konkurranse-industrielle system). Her henger alt sammen, likesom i enhver bedrift, hva Tverberg kaller "interconnectedness".

B) AKIS har form som en leonardo-dome.

C) AKIS er i ferd med å gå konkurs, rammeverket vibrerer allerede, og en deflasjonær kollaps vil si at vi får hele rammeverket eller leonardodomen i hodet.

D) AKIS er bassert på individualisme og utgruppe-konkurranse i et massesamfunn. Denne drives av gjeld og pengene er limet som holder samfunnet sammen.

E) Bongard har lansert en løsning hvor vi organiseres oss som et stammesamfunn, basert på studiet av araberskriketrosten. Her overtar inngruppekreftene, som er koblet opp mot de "gode" kreftene i handikapprinsippet, som limet som holder samfunnet sammen.

F) Skal vi opprettholde en industriell sivilisasjon må denne organisasjonsmodellen, som Bongard beskriver som det absolutte demokrati, koblet sammen med økonomien, gjøres internasjonal, og vi må få en slags verdensregjering. Dette for å fordele verdens ressurser, da en industriell sivilisasjon kun henger sammen hvis den fungerer på et globalt nivå.

G) Overgangen til "stammesamfunnet" må gjøres mens AKIS fremdeles fungerer, etterpå er det for seint.

H) I beste fall har vi 10-20 år på oss, hvor f.eks. BXT kan kjøpe oss litt ekstra tid. Men det er sannsynlig at vi kun har ett til to år på oss for å få til en overgang til et nytt system.

I) Vår sivilisasjons fortsatte eksistens henger i en meget tynn tråd.

AKIS, med form som en leonardodome

Thursday, September 3, 2015

En formidabel oppgave!

Tilsvar til kommentar av Eivind Berge.

Å se på jorden som en forretning er en god metafor jeg ikke har tenkt på. Kanskje hvis jeg får ro og tid at jeg forsøker å skrive en artikkel med f.eks. tittelen "Går bedriften Jorden konkurs?". Dette er vel egentlig bare en omskrivning av Gails "Deflationary Collapse Ahead?". Men en tittel som kanskje gjør så færre detter av lasset før de får begynt.

Bongard har fortalt meg at han nå vurderer å trekke seg tilbake en 10-15 år, så får han se om han gjør et nytt forsøk da hvis situasjonen har blitt så ille at folk vil lytte til hans budskap. Men har Gail rett, noe som er sannsynlig, er nok folk da så opptatt med å i det hele tatt overleve at de ikke har tid til å lytte til noen som helst.

Økofilosofen og min tidligere sambygding Sigmund K. Setreng benytter akronymet AKIS for vårt "avanserte konkurranse-industrielle system". Og dette er sant, vi har kun ett system som har blitt globalt, og dette er i praksis bygd opp som en stor bedrift. Blir råvarene og energien for dyre å hente inn i forhold til inntektsstrømmen, vil denne bedriften måtte stenge ned eller gå konkurs på lik linje med alle andre bedrifter. En veldig kjedelig tanke at det ikke er noen som helst forskjell på vår sivilisasjon og leketøysbutikken som nettopp gikk konkurs i Storgata på Gjøvik.

En annen artikkel jeg lenge har tenkt å skrive er "Kraftkilden i Negevørkenen". Den bygger på teorien om handikapprinsippet som ble utviklet av Amotz Zahavi gjennom studier av den sosiale flokkfuglen araberskriketrost i Negevørkenen, som han faktisk observerte i omkring 40 år. Hans og andres studier har bekreftet at de samme strategiene araberskriketrosten benytter kan overføres til menneskeatferd. Handikapprinsippet har grunnleggende sett to sider eller strategier, en individuell og en kollektiv. Så ved å organisere mennesker i små kollektiver, neppe mer enn 15-25 mennesker, kan vi hente fram de beste egenskapene i mennesket gjennom inngruppa. Bygges denne modellen opp som et demokrati og man knytter denne sammen med økonomien, kan disse kreftene erstatte penger som limet i samfunnet, og vi slipper gjeldsøkonomien.

Men det er selvsagt ikke nok at lille Norge alene organiserer seg etter denne modellen, skal vi opprettholde en industriell sivilisasjon må hele verden ta til seg denne modellen, og vi må ha en verdensregjering der vi avgjør utvinning og fordeling av ressurser.

For å få til dette har vi kanskje bare 10-15 år på oss før bedriften Jorden går konkurs for godt. I denne situasjonen har forskningsprosjektet MEDOSS gått planken, og kaptein Bongard har forlatt skuta og gått på land og lar det hele seile sin egen sjø. Også alt mannskapet han forsøkte å få med seg på sitt prosjekt har forlatt skuta og Bongard, jeg er den eneste som trofast er tilbake, en enkel dekksgutt som jeg er.

Så nå står jeg altså igjen som den eneste på skuta, uten navigeringskunnskaper, og skal forsøke å redde verden. I beste fall har jeg 10-20 år på meg, i verste fall ett til to år. En formidabel oppgave!

Relatert:

Skorsteinen

Hva jeg er mest skuffet over ved økolandsbyen i Hurdal er alle stålpipene. Har de tenkt på hvordan de skal reparere rusthullene på disse i år 2050, uten strøm og sveiseapparat? Så mye enklere å bare bytte ut en stein!

I tillegg har husene deres induksjonstopper, den gode gamle grua er fraværende.

Er dette hva man kaller resiliens?

Wednesday, September 2, 2015

INNTRYKKSØMHET

Kom i dag over ordet INNTRYKKSØM i denne artikkelen om Knut Hamsun. Inntrykksømhet er en særdeles god beskrivelse for hva det vil si å være høysensitiv, da vi reagerer 3-5 ganger sterkere på stimuli og opplevelser.

Hva økofilosofen Sigmund K. Setreng beskriver som AKIS, det "avanserte konkurranse-industrielle system", har ingen forståelse for inntrykksømhet.
Mycket förenklat kan man säga att det finns två motsatta rörelser i världen. En mörk och en ljus. En som ödelägger och en som bygger upp. Den som förstör kallar jag här i boken för entropisk. Begreppet entropi kommer från fysiken, där det betecknar den förlust av energi som sker i stängda system till följd av varje form av rörelse. Överordnat skapar entropin en utvecklingsriktning i universum som med tiden kommer att utjämna alla skillnader till en jämn grå massa. De fysiska lagarna för termodynamik säger oss vidare att ju mer energi och därmed materia som omsätts, desto kraftigare är den samlade entropiska verkningen. Både metaforiskt och i praktiken utgör den industriella animaliska massproduktionen således ett våldsamt entropiskt kraftfält. Med centrum i djurens lidanden sprider den ut sig i världen som en självförstärkande spiral av förstörelse och avstympad känsloskuld. Det underminerar de ekologiska systemen och för oss längre och längre ut i standardiseringens och monotonins ödemark. Entropins motsättning finns emellertid i de krafter som frambringar livet på jorden. Genom att samla och fasthålla solens energi bygger livet upp en självförstärkande mångfald av former och skillnader. Sett i detta perspektiv utgör det ekologiska jordbruket en aktivt lysande motentropisk rörelse, eftersom det liksom livet självt främjar mångfald, gemenskap, mening och skönhet. – Skönhetens Befrielse av Morten Skriver, s. 45

Living Structure Comes From Patterns

Living Structure Comes From Patterns

Living Structure Comes From Patterns, Part 2
An environment that embodies living structure allows people to live life more fully, encouraged rather than inhibited by architecture. Freed from anxiety and the feelings of unease induced by hostile buildings, spaces, and surfaces, positive emotions are allowed to blossom on the basic level of our subconscious. A building designed with sufficient attention to the natural rhythms of human neurobiology can result in conscious joy. Think of how the tectonics of the human body, mere surface physical appearance (occasionally augmented by a glance), can trigger sexual excitement — or not. Many are the examples of how physical form, properly attuned to natural structure, can evoke a human response everywhere along the continuum of conscious to subconscious emotion (Salingaros, 2015).
Highly sensitive architecture

Tuesday, September 1, 2015

Det ukjente karaktertrekket

Fra artikkelen (pdf):

– Det er jo som å leve uten filter

Kjenner du deg igjen i karaktertrekkene nedenfor anbefaler jeg å bli med i Foreningen for høysensitive. Etter at jeg selv i sommer offentlig stod fram som høysensitiv mann og sluttet meg til foreningen, har jeg blitt mye sterkere og tryggere på meg selv. En verden av høysensitive er en elsket verden!
  • Er du et menneske som så lenge du kan huske har følt deg litt annerledes?
  • Som har merket at du reagerer sterkere på ting, er mer følsom for stemninger og atmosfære rundt deg?
  • Oppfatter du mer av det som skjer i situasjoner, for eksempel hvordan folk «føler» og hvordan de har det?
  • Ser du forbi og bak ordene og falske smil, og har en indre fornemmelse av at det ikke er dette som menes?
  • Eller har du knyttet deg spesielt sterkt til en person som du følte så deg, forsto deg og ville deg godt – enten det var en av foreldrene dine, en venn, lærer eller nabo?
  • Har du et rikt indre liv?
  • Har du brukt tid, følelser og tanker på å forstå, se sammenhenger eller vurdere og analysere på et dypere plan?
  • Er du mer verdiorientert, og i utgangspunktet mer «ordentlig» enn de fleste – og derfor bekymret og fortvilet over all urettferdighet i verden?
  • Har du tenkt at det har vært noe galt med deg og at de andre er «normale»?
  • Reagerer du kraftigere enn andre i enkelte situasjoner og ser etterpå at din opplevelse var riktig, men styrken og kraften i din reaksjon var noe i overkant og dermed ble du sårbar og lei deg?
Da er du sannsynligvis høysensitiv.

(Fra den kommende «Høysensitivitetsboka», skrevet av psykolog Trond Haukedal)

Vil legge til at det ikke er vi høysensitive som overreagerer, da det er samfunnets passivitet som er hovedproblemet.

Monday, August 31, 2015

Magical Bicycling

Skal det være noe poeng med fornybar energi trenger vi et helt nytt system

Kommentar her.
Jeg vil gjerne sitere punkt 10 i andre halvdel av Gail Tverbergs siste essay, denne delen har tittelen "Where Did Modeling of Energy and the Economy Go Wrong?"
"If we are headed for a near term sharp break in the economy, there is no point in trying to add man-made renewables to the electric grid. The whole point of adding man-made renewables is to try to keep what we have today longer. But if the system is collapsing, the whole plan is futile. We end up extracting more coal and oil today, in order to add wind or solar PV to what will soon become a useless grid electric system. The grid system will not last long, because we cannot pay workers and we cannot maintain the grid without a financial system. So if we add man-made renewables, most of what we get is their short-term disadvantages, with few of their hoped-for long-term advantages."
http://ourfiniteworld.com/2015...

Tittelen på essayet jeg kommenterer til er derfor et narrespill i dobbelt forstand. Poenget med å tilføre fornybar energi er å videreføre vårt nåværende kapitalistiske system. Ironien er at dette forsøket istedenfor vil tvinge hele systemet i kne raskere enn hva som ellers ville vært scenarioet, gjennom en deflasjonær kollaps.

Skal det være noe poeng med fornybar energi trenger vi et helt nytt system.
"What we really need is a whole new system, and for that, we would have to start over (or very close to start over–because we now know more than we did years ago). Theoretically, we could do what was done, say, 500 years ago, but it would be very difficult to transition. Our buildings we have today are designed for electricity, for example, with elevators and water pumped to the top. We need transportation, and horses wouldn’t work. There aren’t enough horses, and they would make too much of a mess.

We also have way too many people, now. Probably at least 10 times too many, or even more than that. Resources are more depleted now than they were 500 years ago.
If we didn’t have way too much population, degrowth would be a whole lot easier." - Gail Tverberg, kommentar: http://ourfiniteworld.com/2015...
Hadde ikke Norges forskningsråd avvist Terje Bongards MEDOSS i 2014, ville vi nå vært på god veg til å utvikle dette systemet: http://blog.p2pfoundation.net/...

Istedenfor er vi på god veg inn i et deflasjonskollaps som vil utradere de finansielle systemer, og med dette alle industrielle energisystemer!

“Don’t Owe. Won’t Pay.” Everything You’ve Been Told About Debt Is Wrong

By Charles Eisenstein for Yes Magazine

The legitimacy of a given social order rests on the legitimacy of its debts. Even in ancient times this was so. In traditional cultures, debt in a broad sense—gifts to be reciprocated, memories of help rendered, obligations not yet fulfilled—was a glue that held society together. Everybody at one time or another owed something to someone else. Repayment of debt was inseparable from the meeting of social obligations; it resonated with the principles of fairness and gratitude.

The moral associations of making good on one’s debts are still with us today, informing the logic of austerity as well as the legal code. A good country, or a good person, is supposed to make every effort to repay debts. Accordingly, if a country like Jamaica or Greece, or a municipality like Baltimore or Detroit, has insufficient revenue to make its debt payments, it is morally compelled to privatize public assets, slash pensions and salaries, liquidate natural resources, and cut public services so it can use the savings to pay creditors. Such a prescription takes for granted the legitimacy of its debts.Today a burgeoning debt resistance movement draws from the realization that many of these debts are not fair. Most obviously unfair are loans involving illegal or deceptive practices—the kind that were rampant in the lead-up to the 2008 financial crisis. From sneaky balloon interest hikes on mortgages, to loans deliberately made to unqualified borrowers, to incomprehensible financial products peddled to local governments that were kept ignorant about their risks, these practices resulted in billions of dollars of extra costs for citizens and public institutions alike.

A movement is arising to challenge these debts. In Europe, the International Citizen debt Audit Network (ICAN) promotes “citizen debt audits,” in which activists examine the books of municipalities and other public institutions to determine which debts were incurred through fraudulent, unjust, or illegal means. They then try to persuade the government or institution to contest or renegotiate those debts. In 2012, towns in France declared they would refuse to pay part of their debt obligations to the bailed-out bank Dexia, claiming its deceptive practices resulted in interest rate jumps to as high as 13 percent. Meanwhile, in the United States, the city of Baltimore filed a class-action lawsuit to recover losses incurred through the Libor rate-fixing scandal, losses that could amount to billions of dollars.

And Libor is just the tip of the iceberg. In a time of rampant financial lawbreaking, who knows what citizen audits might uncover? Furthermore, at a time when the law itself is so subject to manipulation by financial interests, why should resistance be limited to debts that involved lawbreaking? After all, the 2008 crash resulted from a deep systemic corruption in which “risky” derivative products turned out to be risk-free—not on their own merits, but because of government and Federal Reserve bailouts that amounted to a de facto guarantee.

The perpetrators of these “financial instruments of mass destruction” (as Warren Buffett labeled them) were rewarded while homeowners, other borrowers, and taxpayers were left with collapsed asset values and higher debts.

This is part of a context of unjust economic, political, or social conditions that compels the debtor to go into debt. When that injustice is pervasive, aren’t all or most debts illegitimate? In many countries, declining real wages and reduced public services virtually compel citizens to go into debt just to maintain their standard of living. Is debt legitimate when it is systemically foisted on the vast majority of people and nations? If it isn’t, then resistance to illegitimate debt has profound political consequences.

CONTINUE TO READ THE FULL ARTICLE

Kanopadling

Kanopadling ved Olterudsetra på Stenberg

Sunday, August 30, 2015

Hurdal urbane landsby i maskinarkitektur?

«Modige mennesker med makt, eller lokalsamfunnet som fellesskap, basert på en reell medvirkning, må selv ta styringen og bestemme alt, inkludert nybyggenes arkitektoniske karakter. 
Arktektkonkurranser basert på NALs prinsipper, der juryen domineres av NAL-arkitekter, må for all del unngås.» - En venn
Les artikkelen:

Vil bygge dette i sentrum

Hurdal har gode intensjoner om en urban landsby i sentrum, en fin tanke. Hva jeg reagerer på er maskinarkitekturen.De firkantede blokkene med firkantede, skarpskårne vindus-hull uten innramming. Fraktale vindusruter mangler. Alt er ribbet for ornament, som anses som kriminelt. Noe skaleringshierarki finnes ikke. Det hele er iskald modernisme, og står i skarp kontrast til treets varme, som skal være et gjennomgangstema.

Denne blokktankegangen eliminerer enhver mulighet til å skape gode landsbykvaliteter, med plazaer og smale gater. Nettopp hva vi reiser verden rundt for å oppleve. Hvorfor ikke heller bringe disse kvalitetene hjem til oss? Slik at vi slipper all denne reisingen for å kunne smake på det gode liv.

Istedenfor bør man i det videre arbeidet med disse planene se på Village Town - bevegelsen, hvor man foretrekker en langt mer menneskevennlig arkitektur. Kanskje kunne Hurdal få verdens første Village Town!

SIX KEY DESIGN ELEMENTS

The Piscataquis Village Project incorporates Six Key Elements into its design code, resulting in the creation of a town unlike any other in the USA.

1. Small Plazas

2. Really Narrow Streets

3. Attached Buildings

In the Piscataquis Village Project, small plazas are linked together by a network of really narrow streets. The streets are bordered by attached buildings which front directly on, and shelter, the sidewalks. This configuration creates perimeter blocks with interior courtyards.

4. Arcaded Sidewalks

5. Interior Courtyards

6. Car Free

The Village is large enough and dense enough to contain a critical mass of population for an economy – small enough and compact enough to be conveniently walkable, allowing cars to be parked outside of it, around the edge. Simple!

Godt tiltak. Dårlig arkitektur. Spar oss for dette postmodernististaktige makkverket!

Et signalbygg kan meget gjerne signalisere helt andre verdier. Hva har dette med Hurdal å gjøre? Anti-biofilia!

Jeg har kontakter til International Society of Biourbanism. Disse har kunnskapen som trengs for å redde Hurdals urbane landsby fra modernismens åk.

Kontakt meg, så kontakter jeg dem, så kontakter de dere.

Please!

Dette er signalbygget til Ramme Gård i Vestby, og er designet og bygget av Frederica Miller i samarbeid med Petter Olsen. Bygget respekterer menneskets behov for strukturell orden, noe som er av fundamental betydning særlig for høysensitive personer.

Det viktigste å få endret med Hurdal Urbane Landsby er arkitekturen til Bærekraftsakademiet. Kafeen på Ramme Gård er et svært godt forbilde i så henseende, jeg kommer til å gå inn på hvorfor i en seinere post. Men vil nevne at bygget har et utpreget skaleringshierarki. 

At man fikk involvert arkitektfirmaet Helen & Hard i dette ellers gode prosjektet, er en ulykke. Helen & Hard har bevist at de mangler elementær forståelse for landsbyens kvaliteter ved å plassere fryktelige modernistiske absurditeter i selveste gamlebyen i Stavanger. De har således ingen respekt for det stedegne, kun for det globale. Hva vi ser her er AKIS' ansikt, et akronym skapt av øverskreiingen og økofilosofen Sigmund Kvaløy Setreng, og står for det "avanserte konkurranse-industrielle system".

Et kronargument er at tradisjonelle eller informasjonsrike fasader styrker menneskelig intelligens.

Ingen bygg kan være høyere enn fire etasjer, dette gjelder i storbyen, og enda mer i landsbyen!

Her et eksempel fra Gamla Stan i stockholm, som er min favoritt i Skandinavia. Vi trenger mer av disse kvalitetene i Hurdal Urbane Landsby!

WWW.SMALLSTREETS.ORG

Book: The Utopia of Rules. David Graeber. 2015.

As usual, a landmark book, this time the authors tackles the history of bureaucracy and the state-corporate nexus.

Original text here.

At least since the 19th century, the idea that a market economy is opposed to and independent of government was used to justify laissez-faire economic policies designed to lessen the role of government, and yet they never actually have that effect. Nor, for example, did English liberalism lead to a reduction of state bureaucracy; instead, we ended up with a ballooning array of legal clerks, registrars, inspectors, notaries and police officials who made the liberal dream of a world of free contract between autonomous individuals possible. And there is little doubt that maintaining a market economy requires a thousand times more paperwork than a Louis XIV-style absolutist monarchy.

Saturday, August 29, 2015

Gail Tverberg slakter Jørgen Randers bok "2052: A Global Forecast for the Next Forty Years"

To interessante analyser av Gail Tverberg over Jørgen Randers bok "2052: A Global Forecast for the Next Forty Years".

- Why I Don’t Believe Randers’ Limits to Growth Forecast to 2052: http://ourfiniteworld.com/…/why-i-dont-believe-randers-lim…/

- Why EIA, IEA, and Randers’ 2052 Energy Forecasts are Wrong: http://ourfiniteworld.com/…/why-eia-iea-and-randers-2052-e…/

Skulle vi mot formodning få opp igjen MEDOSS før en daflasjonær kollaps treffer oss med full styrke, tror jeg ikke vi bør satse på å få med Randers denne gangen.
Jørgen Randers’ book 2052 is something worse than useless. It seems to “back into” its desired results, without any real modeling. I have written a couple of articles related to it. - Gail Tverberg
Jørgen Randers bok 2052 er verre enn ubrukelig!

Gail Tverberg: Get as much out of life now, while you can!

My approach is, “Get as much out of life now, while you can. Don’t worry a whole lot about preventing the inevitable.”

Of course, I knew about the problem quite a while ahead. I do have a garden, but I am not convinced that I could ever grow enough food for my family. (It is harder than it looks, especially if a person doesn’t plan to put up metal fences, or use netting that might not be available, or depend on the city water system, or use other modern “helps” that are available thanks to fossil fuels.) I don’t live in a great farming area. My family does not want to be disrupted from their jobs to move to another area, and if I were to spend a lot of time on preparations, it would take away from my writing.

There are a lot of other people who want to try to somehow work around the current problems. I am not the best person to give you advice on how to do this. Mostly, they would like to store up a lot of fossil-fuel made tools, food, and other supplies, and use them until parts break. I can see a point to keeping some supplies on hand, to tide a person over a temporary shortage of water or food, but storing up a huge amount of food doesn’t work well as a long-term strategy.

It is hard to hold on to paper assets. A person can diversify, so that if one bank fails, you will still have funds elsewhere. But if there is a major problem, it will be hard to work around. The best choice is perhaps to spend what money you have now. Give money to charities that you like, or go on trips to visit friends and relatives. Or if you really have the skills and inclination to try to garden/farm, buy some land.

Build relationships with those around you, so you are not alone. Join a church or other organization, as a way of making friends.
This is why I'll bring my family to Gamla Stan in Stockholm now this autumn. I'm afraid it will be our last merry holiday together. It might provide us with some good memories to strengthen us when deflationary collapse hits with full power.

When collapse hits I'll take my family to our farm in Hurdal, as then the terrible traffic will all be gone. I'm not good in making friends, but at least I've no enemies there, except for the mosquitoes. Probably they were the reason why Hurdal was the last place in Akershus County to be re-populated after the Black Death.

An image I made last time in Gamla Stan. This time little sister will join us. We'll travel with the new high speed train Oslo-Stockholm by SJ for only 930 S.Kr. for all four of us.

Gail Tverberg: What we really need is a whole new system!

Gail Tverberg:
Quite a bit of human energy use is “baked into the cake.” We need to eat at least some cooked food–we have been doing this for something like 1.8 million years, and we are adapted to cooked food. Our brain couldn’t be as big (and our teeth and gut as small) without it. We also need protection from the cold. We need some way to fight off contagious diseases, in our close living quarters. We need some form of transportation.

What we really need is a whole new system, and for that, we would have to start over (or very close to start over–because we now know more than we did years ago). Theoretically, we could do what was done, say, 500 years ago, but it would be very difficult to transition. Our buildings we have today are designed for electricity, for example, with elevators and water pumped to the top. We need transportation, and horses wouldn’t work. There aren’t enough horses, and they would make too much of a mess.

We also have way too many people, now. Probably at least 10 times too many, or even more than that. Resources are more depleted now than they were 500 years ago.

If we didn’t have way too much population, degrowth would be a whole lot easier.
We could have had this new system now if it was not for the ignorant and short sighted Research Council of Norway! Learn more:

- Terje Bongard: No grant for MEDOSS